Nynorskordboka
nedbroten
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| nedbroten | nedbrote | nedbrotne | nedbrotne |
Opphav
etterleddet av bryteTyding og bruk
knekt, øydelagd
Døme
- ein nedbroten mann;
- vere fysisk og psykisk nedbroten av alkoholisme