Nynorskordboka
nask
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| nask | naskt | naske | naske |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| naskare | naskast | naskaste |
Opphav
samanheng med naten ‘rask, pågåande’Tyding og bruk
- rask, kjapp, pågåande, hissig
Døme
- fisken var nask etter agnet;
- ho er nask til å få det til
- hard, tøff, bitande
Døme
- ein nask vinter