Nynorskordboka
bekkenhole, bekkenhòle
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bekkenhole | bekkenhola | bekkenholer | bekkenholene |
| ei bekkenhòle | bekkenhòla | bekkenhòler | bekkenhòlene |
Tyding og bruk
i bunden form: del av kroppshola som ligg i bekkenet