Nynorskordboka
måteløyse
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei måteløyse | måteløysa | måteløyser | måteløysene |
Tyding og bruk
det å vere måtelaus (1);
mangel på måtehald
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei måteløyse | måteløysa | måteløyser | måteløysene |