Nynorskordboka
målsmann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein målsmann | målsmannen | målsmenn | målsmennene |
Opphav
norrønt málsmaðr; av mål (2Tyding og bruk
person som taler eller fører ei sak på vegner av nokon;
Døme
- vere målsmann for nokon