Nynorskordboka
møykje, møyke
møykja, møyka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å møykaå møyke | møyker | møykte | har møykt | møyk! |
| å møykjaå møykje | møykjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| møykt + substantiv | møykt + substantiv | den/det møykte + substantiv | møykte + substantiv | møykande |
| møykjande | ||||
Opphav
av mjukTyding og bruk
gjere mjuk(are);
Døme
- møykje fingrane;
- møykje seg