Nynorskordboka
mytteri
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit mytteri | mytteriet | mytteri | mytteria |
Opphav
av lågtysk muterie, av gammalfransk muete ‘opprør’; av latin movere ‘setje i rørsle’Tyding og bruk
samla opprør mot overordna, særleg blant soldatar, sjøfolk eller fangar
Døme
- gjere mytteri;
- mytteriet på Bounty