Nynorskordboka
musselin
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein musselin | musselinen | musselinar | musselinane |
| inkjekjønn | eit musselin | musselinet | musselin | musselina |
Opphav
av fransk mousseline; etter namnet på byen Mosul i IrakTyding og bruk
mjukt, tynt tøy i toskaftsbinding, ofte av bomull eller lin