Nynorskordboka
muslim
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein muslim | muslimen | muslimar | muslimane |
Opphav
frå arabisk , opphavleg ‘den som har overgjeve seg (til Allah)'Tyding og bruk
person som vedkjenner seg islam