Nynorskordboka
munnlêr, munnler
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit munnler | munnleret | munnler | munnlera |
| eit munnlêr | munnlêret | munnlêr | munnlêra |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- ha godt munnlêr