Nynorskordboka
munnharpe
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei munnharpe | munnharpa | munnharper | munnharpene |
Tyding og bruk
lite musikkinstrument som er ein lyreforma metallbøyel med ei ståltunge spent tvers over, og som har munnhola til resonansrom