Nynorskordboka
munndiaré, munndiare
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein munndiare | munndiareen | munndiarear | munndiareane |
| ein munndiaré | |||
| munndiaréen | munndiaréar | munndiaréane | |
Tyding og bruk
brukt skjemtande om det å vere glad i å prate;