Nynorskordboka
mulktere
mulktera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mulkteraå mulktere | mulkterer | mulkterte | har mulktert | mulkter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| mulktert + substantiv | mulktert + substantiv | den/det mulkterte + substantiv | mulkterte + substantiv | mulkterande |
Opphav
frå latin; jamfør mulktTyding og bruk
døme til å betale mulkt;
Døme
- bli mulktert for feilparkering