Nynorskordboka
beinfly, beinflyge
beinflyga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beinfly | beinflyg | beinflaug | har beinfloge | beinflyg! |
| beinflyr | beinfly! | |||
| å beinflygaå beinflyge | beinflyg | beinflyg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| beinflogen + substantiv | beinfloge + substantiv | den/det beinflogne + substantiv | beinflogne + substantiv | beinflygande |
Tyding og bruk
springe fort (på beina eller på ski)
Døme
- beinfly i motbakkane;
- beinfly på ski