Nynorskordboka
beinfly, beinflyge
beinflyga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å beinfly | beinflyg | beinflaug | har beinfloge | beinflyg! |
beinflyr | beinfly! | |||
å beinflygaå beinflyge | beinflyg | beinflyg! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
beinflogen + substantiv | beinfloge + substantiv | den/det beinflogne + substantiv | beinflogne + substantiv | beinflygande |
Tyding og bruk
springe fort (på beina eller på ski)
Døme
- beinfly i motbakkane;
- beinfly på ski