Nynorskordboka
motverke
motverka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å motverkaå motverke | motverkar | motverka | har motverka | motverk!motverka!motverke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| motverka + substantiv | motverka + substantiv | den/det motverka + substantiv | motverka + substantiv | motverkande |
Tyding og bruk
(prøve å) ta bort verknaden av;
motarbeide;
vege opp
Døme
- fluor motverkar tannrote;
- ein strategi for å motverke fattigdom