Nynorskordboka
monokord
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit monokord | monokordet | monokord | monokorda |
Opphav
etterleddet av gresk khorde ‘streng’Tyding og bruk
gammalt einstrengja instrument, brukt til gransking av tonar