Nynorskordboka
minstemann
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein minstemann | minstemannen | minstemenn | minstemennene |
Tyding og bruk
minste eller yngste gut i ei gruppe
Døme
- Per var alltid minstemann i klassa