Nynorskordboka
minnig, minnug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| minnig | minnig | minnige | minnige |
| minnug | minnug | minnuge | minnuge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| minnigare | minnigast | minnigaste |
| minnugare | minnugast | minnugaste |
Opphav
norrønt minnigrTyding og bruk
Døme
- han var makelaust minnig