Nynorskordboka
menesere
menesera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å meneseraå menesere | meneserer | meneserte | har menesert | meneser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| menesert + substantiv | menesert + substantiv | den/det meneserte + substantiv | meneserte + substantiv | meneserande |
Opphav
frå fransk , av ménage; jamfør menasjeriTyding og bruk
vere økonomisk, spare;
minke på, redusere
Døme
- menesere på maten