Nynorskordboka
matvit, matvett
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit matvett | matvettet | matvett | matvetta |
| eit matvit | matvitet | matvit | matvita |
Tyding og bruk
evne til å halde seg frampå der det er mat å få;