Nynorskordboka
martre
martra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å martraå martre | martrar | martra | har martra | martr!martra!martre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
martra + substantiv | martra + substantiv | den/det martra + substantiv | martra + substantiv | martrande |
Opphav
frå lågtysk , av martel ‘tortur, pine’; same opphav som martyriumTyding og bruk
pine eller plage (sjeleleg)
Døme
- vere martra av tvil
- brukt som adjektiv:
- ein martrande anger