Nynorskordboka
manifestere
manifestera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å manifesteraå manifestere | manifesterer | manifesterte | har manifestert | manifester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| manifestert + substantiv | manifestert + substantiv | den/det manifesterte + substantiv | manifesterte + substantiv | manifesterande |
Opphav
frå latin; jamfør manifest (2Tyding og bruk
leggje for dagen;
openberre, syneleggjere
Døme
- manifestere fredsviljen sin
Faste uttrykk
- manifestere segvise seg, ytre seg
- planane er i ferd med å manifestere seg