Nynorskordboka
laft
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei laft | lafta | lafter | laftene |
| inkjekjønn | eit laft | laftet | laft | lafta |
Opphav
norrønt laft, opphavleg ‘hjørne’Tyding og bruk
- veggkonstruksjon av liggjande stokkar som er felte saman i hjørna
- hjørne i laftehus der stokkane er felte saman;