Nynorskordboka
kvikne
kvikna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kviknaå kvikne | kviknar | kvikna | har kvikna | kvikn!kvikna!kvikne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvikna + substantiv | kvikna + substantiv | den/det kvikna + substantiv | kvikna + substantiv | kviknande |
Opphav
norrønt kvikna; av kvik (2Tyding og bruk
kome til krefter
Døme
- kvikne etter sjukdomen
Faste uttrykk
- kvikne til
- bli friskare
- pasienten kvikna til og er utskriven
- bli i betre humør;
livne til- han kvikna til av drammane