Nynorskordboka
kvavne
kvavna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvavnaå kvavne | kvavnar | kvavna | har kvavna | kvavn!kvavna!kvavne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvavna + substantiv | kvavna + substantiv | den/det kvavna + substantiv | kvavna + substantiv | kvavnande |
Opphav
norrønt kvafnaTyding og bruk
bli kjøvd, miste pusten;