Nynorskordboka
kurre 3
kurra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kurraå kurre | kurrar | kurra | har kurra | kurr!kurra!kurre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kurra + substantiv | kurra + substantiv | den/det kurra + substantiv | kurra + substantiv | kurrande |
Opphav
norrønt kurra, lydordTyding og bruk
- lage låg, gurglande lyd som duer og orrfuglar gjer
- snakke med mjuk og innsmigrande stemme
Døme
- kjærestane kurra til kvarandre
- brukt som adjektiv
- ho hadde ei kurrande latter