Artikkelside

Nynorskordboka

kurre 2

kurra

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kurraå kurrekurrarkurrahar kurrakurr!kurra!kurre!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
kurra + substantivkurra + substantivden/det kurra + substantivkurra + substantivkurrande

Opphav

norrønt kyrra; av kurr (2

Tyding og bruk

gjere kurr, still;
Døme
  • kurre barnet;
  • kurre matenkvile etter at ein har ete;
  • kurre seg