Nynorskordboka
kultivator
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein kultivator | kultivatoren | kultivatorar | kultivatorane |
Uttale
kultivaˊtor, i fleirtal kultivaˊtorar; kultivatoˊrarOpphav
jamfør kultivere; latinsk nylagingTyding og bruk
tung, kraftig harv med fjørande tindar som går djupt ned i jorda