Nynorskordboka
kontusjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kontusjon | kontusjonen | kontusjonar | kontusjonane |
Opphav
frå latinTyding og bruk
i medisin: skade på vev eller organ på grunn av slag eller støytar