Nynorskordboka
konehue, konehuve
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei konehue | konehua | konehuer | konehuene |
| ei konehuve | konehuva | konehuver | konehuvene |
Tyding og bruk
om eldre forhold: hue (1 som var merke på at ei kvinne var gift
Døme
- ei svart konehue av vadmål