Nynorskordboka
komplementaritet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein komplementaritet | komplementariteten | komplementaritetar | komplementaritetane |
Tyding og bruk
samanheng mellom noko som på same tid utfyller kvarandre og utelukkar kvarandre;
det å vere komplementær