Nynorskordboka
kombinasjonsevne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kombinasjonsevne | kombinasjonsevna | kombinasjonsevner | kombinasjonsevnene |
Tyding og bruk
evne til å setje saman kjensgjerningar eller omgrep på ein ny måte;
evne til å sjå nye samanhengar
Døme
- ha ei sjølvstendig kombinasjonsevne;
- bruke kombinasjonsevnene til å løyse problem