Nynorskordboka
kolorere
kolorera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å koloreraå kolorere | kolorerer | kolorerte | har kolorert | kolorer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kolorert + substantiv | kolorert + substantiv | den/det kolorerte + substantiv | kolorerte + substantiv | kolorerande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin color ‘farge’Tyding og bruk
- i musikk: forsyne med koloratur