Nynorskordboka
kogg 2, kogge
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kogg | koggen | koggar | koggane |
| ein kogge | |||
Opphav
norrønt kuggr; frå lågtyskTyding og bruk
om eldre forhold: breitt hanseatisk krigs- og handelsfartøy med høge skipssider