Nynorskordboka
avveg
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein avveg | avvegen | avvegar | avvegane |
Tyding og bruk
veg som fører bort frå hovudvegen eller den rette vegen
Faste uttrykk
- på avvegarpå feil stad;
på feil veg når det gjeld moral eller livsførsel- saueflokken kan kome på avvegar;
- sakspapira er komne på avvegar;
- ho er komen på avvegar;
- føre nokon på avvegar