Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

kneipe

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei kneipekneipakneiperkneipene

Opphav

frå tysk; samanheng med knipe (2 , opphavleg ‘trongt rom’

Tyding og bruk

enkel serveringsstad
Døme
  • setje seg til på ei kneipe