Nynorskordboka
knebel 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein knebel | knebelen | kneblar | kneblane |
Opphav
frå lågtysk, opphavleg ‘tverrstong’; jamfør norrønt knefill ‘tverrstokk’Tyding og bruk
pinne, tystykke eller liknande til å presse i munnen på person eller dyr for å hindre det i å gje lyd frå seg