Nynorskordboka
kløkken
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kløkken | kløkke | kløkne | kløkne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kløknare | kløknast | kløknaste |
Tyding og bruk
som lett blir motfallen eller såra;