Artikkelside

Nynorskordboka

avstikkar

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein avstikkaravstikkarenavstikkararavstikkarane

Opphav

frå tysk; samanheng med stikke (2 ‘fjerne seg frå’

Tyding og bruk

lite avvik til sida;
tur der ein fjernar seg frå den opphavlege ruta;
Døme
  • gjere fleire avstikkarar utanom reiseruta