Nynorskordboka
kleppe
kleppa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kleppaå kleppe | kleppar | kleppa | har kleppa | klepp!kleppa!kleppe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kleppa + substantiv | kleppa + substantiv | den/det kleppa + substantiv | kleppa + substantiv | kleppande |
Tyding og bruk
- bli klumpete
Døme
- grauten kleppar seg;
- snøen kleppar seg under skiene
- hogge, huke inn fisk med klepp (4)
- flekkje (2, 1) fisk til klippfisk