Nynorskordboka
klakør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein klakør | klakøren | klakørar | klakørane |
Opphav
av fransk claqueur, av claquer ‘klappe’Tyding og bruk
- om eldre forhold: person som er leigd til å klappe (i teateret)
- i overført tyding: ukritisk tilhengjar