Nynorskordboka
kjørnar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kjørnar | kjørnaren | kjørnarar | kjørnarane |
Opphav
frå tysk , av Kern ‘kjerne’Tyding og bruk
stålstong med spiss til å setje merke på arbeidsstykke av metall med