Nynorskordboka
kjølhale
kjølhala
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjølhalaå kjølhale | kjølhalarkjølhaler | kjølhalte | har kjølhalt | kjølhal! |
| kjølhalar | kjølhala | har kjølhala | kjølhal!kjølhala!kjølhale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjølhalt + substantiv | kjølhalt + substantiv | den/det kjølhalte + substantiv | kjølhalte + substantiv | kjølhalande |
| kjølhala + substantiv | kjølhala + substantiv | den/det kjølhala + substantiv | kjølhala + substantiv | |
Opphav
etter nederlandsk kielhalen; i tydinga ‘avstraffing’ etter engelsk keelhaulTyding og bruk
- leggje eit fartøy over på sida slik at botnen kan reparerast
- om eldre forhold: dra ein person frå den eine skipssida til den andre under kjølen (1 som straff
- i overført tyding: gje nokon ei kraftig irettesetjing