Nynorskordboka
kjæte 2
kjæta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjætaå kjæte | kjæter | kjætte | har kjætt | kjæt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kjætt + substantiv | kjætt + substantiv | den/det kjætte + substantiv | kjætte + substantiv | kjætande |
Opphav
norrønt kætaTyding og bruk
særleg om dyr: leike viltert;
ha (lyst til) moro
Døme
- dei leika og kjætte seg