Nynorskordboka
kittel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kittel | kittelen | kitlar | kitlane |
Opphav
frå tysk, samanheng med arabisk qutun ‘bomull’; jamfør kattunTyding og bruk
frakk til å ha over andre klede i visse yrke
Døme
- ein lege i kvit kittel