Nynorskordboka
kiselgur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kiselgur | kiselguren | kiselgurar | kiselgurane |
Opphav
etterleddet av tysk Gur, opphavleg truleg ‘gjæring’Tyding og bruk
mjølen, kvit jord som for det meste er skalrestar av kiselalgar