Nynorskordboka
kino
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kino | kinoen | kinoar | kinoane |
Opphav
jamfør tysk Kino; kortform av kinematografTyding og bruk
- lokale for filmframsyning
Døme
- det var lang kø framfor kinoen
Døme
- gå på kino
Faste uttrykk
- i langsam/sakte kinomed langsame rørsler
- gå i langsam kino;
- han snur seg i sakte kino