Nynorskordboka
kidnappe
kidnappa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kidnappaå kidnappe | kidnappar | kidnappa | har kidnappa | kidnapp!kidnappa!kidnappe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kidnappa + substantiv | kidnappa + substantiv | den/det kidnappa + substantiv | kidnappa + substantiv | kidnappande |
Opphav
frå engelsk , av kid ‘unge’ og nap ‘stele’Tyding og bruk
bortføre nokon med makt og berre sleppe personen fri mot oppfylling av visse krav
Døme
- kidnappe nokon og krevje løysepengar