Artikkelside

Nynorskordboka

keile

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei keile	keila	keiler	keilene

Opphav

norrønt keila, samanheng med kil

Tyding og bruk

smalt sund;

trong vik, evje