Nynorskordboka
kartleggje, kartlegge
kartleggja, kartlegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kartleggaå kartlegge | kartlegg | kartla | har kartlagt | kartlegg! |
| å kartleggjaå kartleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kartlagd + substantiv | kartlagt + substantiv | den/det kartlagde + substantiv | kartlagde + substantiv | kartleggande |
| kartleggjande | ||||
Tyding og bruk
- teikne kart (3, 1) over eit landområde
- lage eit oversyn over
Døme
- kartleggje behov og moglege løysingar